Per og Kari har vært på besøk på Mirasolskolen.

Undervisning i det grønne

Undervisning i det grønne

Undervisning i det grønne

Vi nærmer oss Mallkini, det er på slutten av regntiden, tidlig april, og himmelen henger regntung over Andesfjellene, 4300 moh. Jeg kjenner at de kribler litt i magen, og jeg gleder meg til å se barna «mine» igjen. 46 barn som er elever på Mirasolskolen, og som har ventet lenge på å se oss igjen.

 

Her er skolen i dag

Her er skolen i dag

 Vi runder en lav åskam, svinger inn mellom steinmurene med skiltet ”Benvenido a Mallkini”, ”Velkommen til Mallkini”, og kjører opp den humpete grusveien mot skolen. Så kommer de løpende, en skokk av unger som har ventet spent, og har oppdaget bilen til Moises som driver Mallkini. De kaster seg over oss, griper fatt i armene våre og ønsker oss velkommen! De lurer på hvor lenge vi skal bli, når kommer vi på besøk til skolen, når blir det fest? Jeg kjenner at tårene begynner å renne, tårer av gjensynsglede!

 

Litt senere på kvelden sitter vi i et møte med Jessica, den nye overlæreren på skolen. Hun gir oss de siste oppdateringene, og vi kan glede oss over at mange ting har falt på plass. Sist vi var her trengtes det en grundig omorganisering og Jessica kan fortelle at når går alt på skinner. Barna trives bedre enn noen gang,  kokken har blitt erstattet med et ektepar, Willy og Lucia, som lager sunn og næringsrik mat, basert på lokale ingredienser. Barna strutter av energi og antall syke er sterkt redusert.  I undervisningen er det blitt lagt mye mere vekt på quechua, det opprinnelige språket til indianerne, som tidligere bare var et muntlig språk. De siste årene er det laget et undervisningopplegg på quechua, og språket har også blitt skriftlig. Dette er blitt integrert i undervisningen og bidrar til at barna har blitt mye stoltere av sitt morsmål.

De eldste elevene på skolen har gått der siden 2008

De eldste elevene på skolen har gått der siden 2008

 

En av de minste får trøst av frøken.

En av de minste får trøst av frøken.

 

Barna har også lært seg å bo og fungere i et hus med strøm, toalett, dusj og andre vestlige fasiliteter. Det er derfor blitt mye enklere med renhold, legging og spiserutiner. I det store og hele er Jessica storfornøyd, og vi kan ikke vente til å ta turen ned til skolen neste dag.

Så banker det på døren, og inn kommer 8-10 elver og et par av lærerne. De ønsker oss velkommen med varme klemmer, sanger og fløytespill før vi sier god natt og kryper under dyna og prøver å få i oss varmen i et hus med 8 grader inne. Det er godt å være tilbake!

 

Neste formiddag spaserer vi ned til skolen, men blir møtt av en lærer som sier at vi må somle litt. Vi skjønner at det er noe på gang, så vi rusler ned til elva og ser på den vakre utsikten, hilser på noen forbipasserende på sykkel og puster inn duften av salvie, Så blir vi hentet og invitert inn. Og der står de, alle elevene pyntet til fest, for fest er det når vi kommer på besøk. Her skal det danses og synges, lese dikt og spilles sketsjer. Det deles ut klemmer og vi får treffe de nye elevene. Det er som å komme hjem!

 

Neste dag, fredag, dukker foreldrene opp. De skal hente hjem barna sine, som har bodd på skolen siden mandag. Men først vil de treffe oss, takke oss for det vi har bygd opp sammen med Michell, leverandøren av alpakkagarn og en del andre internasjonale garngrossister. Det blir holdt takketaler, men de kommer også om et intenst ønske. Kan vi klare å få dradd i gang ungdomsskole/videregående skole? De lokale skolene på dette nivået er elendige, og nå når barna får et så godt utgangspunkt på Mirasolskolen er det synd å la det hele rase sammen på neste trinn. Vi lover å jobbe videre med saken, men krever også en innsats fra foreldrene, de må også bidra på de måtene de kan. Vi kan bidra med å samle inn mere penger, mens Michell og Jessica kan sette i gang søknadsprosessen. Dette er et viktig trinn to i Mirasol prosjektet. Nå har barna vyer for fremtiden, de vil bli ingeniører, lærere, leger, tannleger og andre yrker som krever videreutdanning. Dette må tas utenfor Azangarodistriktet, men mangler grunnlaget har de ikke en sjanse til å komme inn på universiteter andre steder i landet. Heldigvis har flere av de tidligere elevene fra skolen kommet i gang med videreutdannelse på et høyt nivå, noe de høst sannsynlig ikke ville ha gjort om de ikke hadde gått på Mirasolskolen.

Mor med 2 av sønnene som har gått ut fra skolen.

Mor med 2 av sønnene som har gått ut fra skolen.

Har du lyst til å bidra, ta en titt på nettsidene til Du Store Alpakka, www.dustorealpakka.com.