Alpakka4

Mirasolskolen 2013 – The Mirasol school 2013

Mirasolskolen i dag

Mirasolskolen i dag

 

Vi nærmer oss Mallkini, det er på slutten av regntiden, tidlig april, og himmelen henger regntung over Andesfjellene, 4300 moh. Jeg kjenner at de kribler litt i magen, og jeg gleder meg til å se barna «mine» igjen. 46 barn som er elever på Mirasolskolen, og som har ventet lenge på å se oss igjen.

Vi runder en lav åskam, svinger inn mellom steinmurene med skiltet Benvenido a Mallkini, velkommen til Mallkini, og kjører opp den humpete grusveien mot skolen. Så kommer de løpende, en skokk av unger som har ventet spent, og har oppdaget bilen til Moises som driver Mallkini. De kaster seg over oss, griper fatt i armene våre og ønsker oss velkommen! De lurer på hvor lenge vi skal bli, når kommer vi på besøk til skolen, når blir det fest? Jeg kjenner at tårene begynner å renne, tårer av gjensynsglede!

Litt senere på kvelden sitter vi i et møte med Jessica, den nye overlæreren på skolen. Hun gir oss de siste oppdateringene, og vi kan glede oss over at mange ting har falt på plass. Sist vi var her trengtes det en grundig omorganisering og Jessica kan fortelle at når går alt på skinner. Barna trives bedre enn noen gang,  kokken har blitt erstattet med et ektepar, Willy og Lucia, som lager sunn og næringsrik mat, basert på lokale ingredienser. Barna strutter av energi og antall syke er sterkt redusert.

 

We rounded a mountain pass, swung down between old stone walls till we came to the sign Benvenido a Mallkini, and drive up the humpy road towards the school. They all come running; a flock of children have been waiting, and spotted Moises’ car. They throw themselves at us, tugging at our arms, wishing us welcome…They are wondering how long we will stay, when are we coming to visit the school, when will we have “the party”? I feel tears begin to fall, tears from the pleasure of seeing them again. A little later in the evening we have a meeting with the new head-mistress Jessica. She gives us all the new updates and we feel exhilarated that many things have fallen into place.

There was a need for a thorough re-organising last time we were here, and Jessica explains how everything is now going very well. The children are having a better time than ever, the cook has been replaced with the couple Willy and Lucia, and they make healthy nourishing food, based on local ingredients. The children are bursting with energy, and the earlier illness level has been drastically reduced.

 

Bondebønner dyrket lokalt er kortreist mat

Bondebønner dyrket lokalt er kortreist mat

I undervisningen er det blitt lagt mye mere vekt på quechua, det opprinnelige språket til indianerne, som tidligere bare var et muntlig språk. De siste årene er det laget et undervisningopplegg på quechua, og språket har også blitt skriftlig. Dette er blitt integrert i undervisningen og bidrar til at barna har blitt mye stoltere av sitt morsmål.

Barna har også lært seg å bo og fungere i et hus med strøm, toalett, dusj og andre vestlige fasiliteter. Det er derfor blitt mye enklere med renhold, legging og spiserutiner. I det store og hele er Jessica storfornøyd, og vi kan ikke vente til å ta turen ned til skolen neste dag.

Så banker det på døren, og inn kommer 8-10 elver og et par av lærerne. De ønsker oss velkommen med varme klemmer, sanger og fløytespill før vi sier god natt og kryper under dyna og prøver å få i oss varmen i et hus med 8 grader inne. Det er godt å være tilbake!

Neste formiddag spaserer vi ned til skolen, men blir møtt av en lærer som sier at vi må somle litt. Vi skjønner at det er noe på gang, så vi rusler ned til elva og ser på den vakre utsikten, hilser på noen forbipasserende på sykkel og puster inn duften av salvie, Så blir vi hentet og invitert inn. Og der står de, alle elevene pyntet til fest, for fest er det når vi kommer på besøk. Her skal det danses og synges, lese dikt og spilles sketsjer. Det deles ut klemmer og vi får treffe de nye elevene. Det er som å komme hjem!

  

In class a lot of focus is put on the Indians native tongue quechua,, which up to recently has only been a verbal language. In recent years an educational program for quechua has been provided and it has now become a written language. This has been integrated in the classes of Mirasol school and contributes to the children developing a stronger pride and familiarity with their mother tongue.

The children have also learned to live and function in a house with electric power, toilets, showers, and other common facilities of the West. It has therefore made many things easier eg. washing/cleaning, bedtimes and eating routines. All in all Jessica is very happy and we can’t wait to get down to the school the next day.

…A knock on the door, and in come 8-10 pupils and a couple of the teachers. They want to wish us welcome with warm hugs, song and flute playing before we say goodnight and crawl under the blankets for some heat in the 8 degree house. Its good to be back.

Next Morning on the way down to the school we meet upon one of the teachers who says we should take our time…we guess there’s something going on so we go down to the river to smell the heather, greet passersby, and take in the views.

Suddenly we got the message and went up to the school, and there they were, all dressed up and ready for a party, the party we always have… there’ll be dancing and singing, poetry reading and sketches. Hugs are dealt out and we meet this years new students, all done in a lovely homecoming feeling

 

Gutta i 5 klasse er pyntet til fest, litt kjekling om de flotteste jentene er det nok her også!

 

Neste dag, fredag, dukker foreldrene opp. De skal hente hjem barna sine, som har bodd på skolen siden mandag. Men først vil de treffe oss, takke oss for det vi har bygd opp sammen med Michell, leverandøren av alpakkagarn og en del andre internasjonale garngrossister. Det blir holdt takketaler, men de kommer også om et intenst ønske. Kan vi klare å få dradd i gang ungdomsskole/videregående skole? De lokale skolene på dette nivået er elendige, og nå når barna får et så godt utgangspunkt på Mirasolskolen er det synd å la det hele rase sammen på neste trinn. Vi lover å jobbe videre med saken, men krever også en innsats fra foreldrene, de må også bidra på de måtene de kan. Vi kan bidra med å samle inn mere penger, mens Michell og Jessica kan sette i gang søknadsprosessen. Dette er et viktig trinn 2 i Mirasol prosjektet. Nå har barna vyer for fremtiden, de vil bli ingeniører, lærere, leger, tannleger og andre yrker som krever videreutdanning. Dette må tas utenfor Azangaro distriktet, men mangler grunnlaget har de ikke en sjanse til å komme inn på universiteter andre steder i landet. Heldigvis har flere av de tidligere elevene fra skolen kommet i gang med videreutdannelse på et høyt nivå, noe de høst sannsynlig ikke ville ha gjort om de ikke hadde gått på Mirasolskolen.

 

The next day, Friday, all the parents turn up to collect their children, who have been here at school since Monday, but first they want to meet us, and again to thank us for what we have built up with Michell, our (Du Store Alpakka’s) yarn supplier, plus a few other yarn retailers. Speeches of gratitude were held, but also a new and intense wish. Could we manage to establish a secondary school too?

The local secondary schools are terrible, and when the children have had such a good baseline in their Mirasol primary school it’s a shame to see it all just disintegrate after graduation to secondary level. 

We make a solemn promise to take the idea further and work on it, but we need good help from the parents in order to succeed, they must also contribute, in the ways they can. We can help to raise more money, and Jessica and Michell can start the application processes. This has become phase two” an important step for the Mirasol School Project. The children now have aspirations for their futures and want to become engineers, teachers, doctors, dentists, and other educationally demanding trades. These steps must be taken outside the Azangaro district, but without the local possibility of a decent secondary level education they lose all chances of university later.  Luckily we have seen how previous pupils have gone on to become higher level education students, something they most probably would never have done if they had not attended primary level at the Mirasol school

Den aller minste på skolen, hun har 6 gode år foran seg.

Har du lyst til å bidra kan du sette inn et passende beløp på kontoen vår:  

7253.05.14979. 

Hele beløpet vil gå uavkortet til prosjektet vårt og du kan være sikker på at det kommer til nytte!

 

Vil du lese mer om prosjektet, se på nettsidene www.mirasolperu.pe.com