Per og en av gutta som i dag går på ungdomsskole i Munani.

Grunnsteinen – The foundation stone

 

 

 

Et par år senere, i november 2006, var vi en gjeng som pakket snippsekkene og reiste til Peru sammen. Vi var en herlig blanding av venner, kunder og alpakka frelste som alle gledet seg enormt til å se landet alpakken kom fra og ikke minst til å komme opp til Mallkini og få legge ned grunnsteinen til skolen.

Vi måtte selvsagt innom de viktigste landemerkene i Peru, som Machu Pichu, Cusco og Sacret Vally i tillegg til mere avsidesliggende steder.

 

 

 

A couple of years later, in 2006, a group og us packed our rucksacksand headed off to Peru. Our group consisted of a fine mix of friends, costomers, and alpaca lovers. All of us where trilled to soon see the native originof alpaca, and to get to Mallkini to lay the foundation stone for the school. We were compelled, of course, to include the major landmarks of Peru, such as Machu Pichu, Cusco and Sacret Vally. plus som other places more «off the beaten track».

 

 

 

En av de flytende øyene på Titicacasjøen  One of the floating islands on the Titicaca lake.

 

 

 

Halveis i turen kom vi til Mallkini og der ble vi som vanlig tatt i mot som kongelige. Her ventet de med nydelig mat og varme i peisen. Neste morgen våknet vi opp til trommer som spilte i utakt samt fløyter og sang som klart lå nærmere dissharmoni enn harmoni. Vi kikket ut av vinduene og på sletta nedenfor huset begynte folk fra den nærmeste landsbyen å samle seg. her skulle det bli fest, og alle hadde kledd seg i finstasen. Det er ikke hver dag det kommer en gjeng med gringoser som i tilleg har påberopt seg at de skal bygge internatskole. Dette måtte beskues og ikke minst feires.

 

 

We arrived to Mallkini, halfway through our trip, and as usual we were recieved as roialty. The locals had prepared beautiful food and a good warm fire. We were wakened the next morning by the sounds of rythmless drumming, and out of tune flutes, which when played together said more about disharmony than harmony. Peeping out across the plains we could see hoards of locals from the closest village to the school. They were announcing the party gathering, all dressed in their best clothes. Its not everyday a gang of gringo’s l turn up and make their presence felt, who in addition have taken it upon themselves to  found and build a boarding school for them. This had to be both witnessed and celebrated.

 

 

 

 

Her underskrives de viktige dokumentene og vi er klare til å legge ned grunnsteinThe papers are signed, and we are ready to lay down our foundation stone.

 

 

 

 

Derek Michell kom hele veien fra Arequipa med dokumentene til skolen og vi skrev også under at jorda skolen blir bygget på skal være tilgjengelig de neste 100 årene. Det får duge tenkte vi og skrev under. Så ble det ofret en flaske sjampagne og Marisol fikk æren av å legge ned den første grunnsteinen.

 

 

 

Derek Michell came all the way from Arequipa with the necessary documents. We signed to the fact that the land, the school was to be developed on, scould be available for the next 100 years. ..”That should do it” we thought, and signed. A bottle of champagne was sacrificed and Marisol got the honour of laying the first foundation stone.