Sjarmerende jente som er utrolig glad for at du har bidratt til at hun har fått en god skole! Charming girl who is happy that you contributed to give her a school!

Et frø er sådd… A seed is sown….

 

 

 

Etter møtet med søsknene, Marisol og Alex, satt vi oss inn i bilen igjen. Vi så ut av hvert vårt vindu og kjempet med gråten som satt i halsen.

Vi har det så utrolig godt her hjemme i Norge, og det ble vi så inderlig klare over under dette møtet. Vi hadde klart å bygge opp en bedrift med garnet fra bla de alpakkaene som disse to barna gjetet. Vi følte begge at det var på sin plass å gi noe tilbake. Vi spurte Moises hva disse barna trengte aller mest, og han svarte et godt sted å bo mens de er på skolen i løpet av uken. Kjør oss til skolen sa vi. Som sagt så gjort. Vi kjørte ned til Tupacamaro, der hvor den lokale barneskolen lå. Utenfor skolen lå en gruppe barn på alle fire og grov i jorda. De plantet poteter.

 

A seed is sown…

After the meeting with Marisol and Alex we got back into the car. We both stared out the back windows and fought the well of  tears rising in our throats. In this meeting we really became aware of the comfortable quality of life we all have at home in Norway. We had managed to build a company with the yarn from the alpaca herds shepherded by among others these two children, and both felt it was only right to give something in return. We asked Moises what the children needed most, and he answered “ a good place to live while they are at school during the week. “Drive us to the school” we said, and no sooner said than done, we came to Tupacamaro, and the local school. Outside there were a group of children down on all fours and digging at the earth with their arms, they were planting potatoes.

 

Sjarmerende jente som er utrolig glad for at du har bidratt til at hun har fått en god skole! Charming girl who is happy that you contributed to give her a school!

Sjarmerende jente som er utrolig glad for at du har bidratt til at hun har fått en god skole!
Charming girl who is happy that you contributed to give her a school!

 

 

Skal de ikke være inne å få undervisning lurte vi. Jo, svarte Moises, men lærerene pleier å stikke av på slutten av uken, da finner de på noe mere spennende enn å undervise her oppe. Går på fylla, eller reiser til byen. Og de dukker skjelden opp før på tirsdag. Barna går her, uten ettersyn og får heller ikke noe særlig undervisning.

 

We wondered why the children weren’t inside at their classes. Well Moises answered, they’r supposed to be inside but the teachers have a habit of disappearing towards the end of the week, and going off to do something more exciting than teaching up here. They get drunk, go out on the town. Also they rarely turn up before Tuesday. The children are here alone to fend for themselves without care, and they don’t get much education either..

 

Mirasol skolen Ved hvert kjøp hos oss gir du kr. 5,- direkte til barneskolen vår i Peru.

Mirasol skolen
Ved hvert kjøp hos oss gir du kr. 5,- direkte til barneskolen vår i Peru.

 

Når vi kom tilbake til Mallkini ble vi sittende litt i svime, men etter en stund fikk vi tilbake taleevnene. Per og jeg var helt enige om at vi måtte kunne bidra med noe. Et herberge måtte vi da kunne bygge, de fleste barna hadde 3-6 timers gåtur til skolen. Hvorfor bare herberge, kan vi ikke like gjerne satse på å få bygget en grunskole med internat? Vi tegnet et utkast til skolen i gjesteboken, med to regnbuer over og med et løfte om å komme tilbake.

Så slik ble det, vi reiste hjem med intensjonen om å samle inn nok penger til dette, men hvordan vi skulle få det til hadde vi ikke funnet ut av enda….

Forresten, har du lyst til å være med på prosjektet vårt, bidra med noen kroner eller lurer på noe så kontakt meg gjerne.

Jeg kan nåes på kari@balanzen.no.

 

We sat in a daze for quite a while after we returned to Mallkini, the ability to speak returned. Per and I agreed that there must be a way we can help. We could surely build a hostel, most of the children had a three to six hour walk to school…Why just a hostel? We could just as well apply ourselves to building a primary school and dormitories in the one place?. We drew a sketch of the school with the two rainbows over it and gave them a promise to return.

So that’s what came to be, we left for home with the intention of raising as much money as possible for this, we just hadn’t figured out how yet.

By the way, please contact me if you wish to be a part of our project, to donate a few kroners, or have any queries. 

I can be reached at kari@balanzen.no