Per

Det handler om kjærlighet – kjærligheten til Per og til alpakka!

Per

I 2004 reiste Per og jeg til Peru for aller første gang. Vi skulle besøke alpakkaleverandoren, Michell og finne nye garnkvaliteter til Du Store Alpakka som vi hadde startet 4 år tidligere.  Per startet å handle garn hos Michell allerede i 1984. Han hadde bodd i Urubamba og Cusco i to år, tatt en utdannelse i akupressur, ernæring og kiropraktikk. Han skulle reise hjem til Norge, etter mange år på reisefot, og ønsket å finne seg et levebrød. Han var jo i Peru – så hva var mer nærliggende en å utforske alpakkagarn.

P3239082

Og takket være alpakkagarnet traff Per og jeg hverandre i 1998. Jeg drev butikken Colours i Oslo, solgte garn og jobbet med farge- og stilanalyser. Jeg var alltid på utkikk etter nye produkter, spesielt unike ting som andre ikke hadde. En dag dro jeg på Gave og Interiørmessen på Sjølyst. Ikke mye nytt og spennende, men så oppdaget jeg noen fargerike sjal i leopard- og lusemønster. De lokket meg til seg. Når jeg tok i dem ble jeg umiddelbart forelsket. Endelig noe strikket som ikke klødde. Jeg er en skikkelig pyse når det gjelder ull og har aldri kunne bruke det rett på huden. Men her hang de, myke, glansfulle og fargerike alpakkasjal som jeg kunne bruke uten å måtte beskytte meg. Noen måneder senere kom Per til butikken min med en stor sekk med sjal, de fikk hedersplassen og dannet en regnbue over hele den ene veggen i det største rommet i butikken. Salget gikk strålende. Per dukket opp, oftere og oftere med nye leveringer. Samtalene ble lengre og lengre, men ingen av oss forstod at vi holdt på å forelske oss i hverandre. Vi kom fra to verdener, Per hadde reist verden rundt for å bli en mester i indre reiser, mens jeg var en mester i den ytre verden. Han så ut som en gammel, sliten hippie, med langt hår, flettet skjegg og bart, mens jeg var verdensdame med lange negler, velstelt hår og høye hæler. Motsetninger som senere skulle bli gull verd og som vi begge visste å respektere, beundre og verdsette.

Skjegg er en sjeldenhet i Peru - så Per sjegg skaper fasinasjon
Så en dag ble vi begge invitert på en fest hos felles kjente i Stavern. Langt utpå natten gikk Per og jeg en tur ned til havet, og på veien tilbake stod vi og så på stjernene. Da visste jeg det! Denne mannen tuller du ikke med, enten er det fullt alvor ellers lar du være. En uke senere ble han med på en vennetur til Italia og der, i en hengekøye med fullmånen lysende ned på oss ble vi enige om at det var oss to. Siden har vi bodd sammen, kjøpt hus på Gran, startet, bygd opp og solgt Du Store Alpakka og ikke minst bygget opp Mirasolskolen.

 

P3197919