Byggeprosesse The building process

 

 

 

Så var det bare å reise hjem igjen, med masse inspirasjon og kjærlighet i ryggsekken.

Vi måtte samle inn mere penger, mens byggeprosessen kunne settes i gang.

Vi var hele tiden bevisst på å velge lokale håndtverkere, det er ikke akkurat flusst med arbeide på de kanter. Fedrene stilte opp og laget murstein. Den lokale borgermesteren lot oss låne gravemaskin til å jevne tomta, mens tegninger av skolen ble skissert i Arequipa. Det var viktig å lage ett bygg for fremtiden, men som samtidig var funksjonelt og jordnært.

Det skulle kunne huse ca 60 barn, som skulle bo og spise på skolen. Et godt kjøkken var viktig, det samme med spisesal og rom til lærerene. Samtidig måtte vi ikke sprenge budsjettet.

Når vi kom tilbake i 2007 var byggingen i gang. Vi kom til et iskalt Mallkini. For første gang fikk vi oppleve hvordan det var å bo i et uisolert hus når det er minusgrader ute. Uansett hvor mye du kler på deg blir du ikke varm. Spesielt om natten er det uutholdelig kaldt. 

 

 

 

We headed for home, with lots of inspiration and love in our bags.

Although we had to raise more money the building process could still begin.

We were careful to employ only local craftsmen, as work is hard to find in this territory. The Fathers joined together and produced building blocks. The local mayor lent us a digger to level the site, while sketches were put together in Arequipa. The priority was to create a building built for the future, while being down to earth and functional.

Without extending our budget we had to build something that could both accommodate and feed approx 60 children. A good kitchen was needed, as was a decent dining room and teacher’s rooms.
When we returned in 2007 the building had begun. We arrived to an ice-cold Mallkini. It was our first experience with sleeping in an un-insulated house with minus degrees outside. No matter how much clothes you wear at night you just don’t get warm. Nightimes were especially unbearable.

 

 

 

 

Mallkini i snøvær – Snow in Mallkini 

 

 

Per hadde som vanlig bare sandaler med på tur, ikke alltid like smart…As usual, Per had just brought sandals on the trip, not always a good idea…

 

 

 

 

Hva gjør du når du vet at du skal møte en haug med forventningsfulle barn, som bor i hus som er enda kaldere en det du har sovet i. Jo du låner en bil og kjører til den nærmeste landsbyen, Munani og kjøper sjokolade, melk og sukker. Og så koker du en diger kjele med varm sjokolade. Dette hadde de aldri smakt før, og jeg skal love at det falt i smak. Køen var lang og uendelig, de fleste var innom både to og tre ganger, men denne lille jenta drakk 16 kopper.

 

What do you do when you about to meet a load of excited children, children who sleep in a house colder than the one you just woke up in? What you do is borrow a car and head to the local village Munani, to buy chocolate, milk and sugar, and then boil a big pot of hot chocolate. They had never tasted this before, and I promise you it was appreciated. The queue was without end, and most people queued up two, and even three times, while this little girl drank 16 cups.

16 kopper varm sjokolade venter…..

16 cups of hot chocolate await…..

 

 

 

 

 

Moises Jr serverervarm sjokolade og godterierMoises Jr is serving hot chocolates and sweets.

 

 

 

 

Så var det på tide å ta en titt på byggingen. Gutta var godt igang og arbeidsmoralen var på topp. Vi inviterte også med oss barna og mødrene til å se på den nye skolen som holdt på å ta form.

 

 

 

And so it was time to have a look at the building. The workers were hard at it and the morale was high. We invited some Mothers and children to come and see the building take shape.

Spente mødre og kommende elever.

Exighted mothers and coming students.

 

 

 

Arbeidet er godt i gang.

The work is well under way.

 

 

Vi tenkte at arbeiderene også trengte litt motivasjon, hva annet kunne vi finne på å tilby enn en god, gammeldags langpils til hver. Dette var nok ikke hverdagskost klokken ni om morgenen, så vi ble møtt med store smil og klemmer. 

 

 

 

We thought the workers also needed some motivation. What else could we offer but some good old work beer each? A workers beer at nine in the morning was a seldom affair so we were met with both delighted smiles and hugs.

Skål!

Cheers!

 

 

 

 

Et pust i bakken!

A little time out!

 

 

 

Etterpå gikk arbeidet unna, og det var spennende å se skolen ta form. Vi hadde også funnet en overlærer, Monica, som hele tiden var med og passet på slik at alt gikk for seg som det skulle.

The work sped on, and it was very exciting to see the whole school take shape. We had also found a schoolmistress, Monica, who constantly took care of affairs.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Per, Monica og arkitekten sjekker at alt er OK.

Per, Monica and the architect, monitoring that everything is OK.

 

Så var det bare å glede seg til innflyttingen!

Har du lyst til å hjelpe oss videre i dette skoleprosjektet, sett gjerne inn noen kroner på konto nr.:

7253.05.14979. 

Hele beløpet vil gå uavkortet til prosjektet vårt og du kan være sikker på at det kommer til nytte!

 Vil du lese mer om prosjektet, se på nettsidene www.mirasolperu.pe.com.

All that was remained was to look forward to moving in.
Do you wish to help us in this school project?..donations to

account nr.: 7253.05.14979. 

 Your whole amount goes directly to the school, and i can reassure you the money is put to good use!

 

Read more on the project at www.mirasolperu.pe.com